Cookie Consent

By clicking “Accept”, you agree to the storing of cookies on your device to enhance site navigation, analyze site usage, and assist in our marketing efforts. View our Privacy Policy for more information.

Norsk selskap har utviklet sensor som beregner snølast i sanntid

Stavangerselskapet Zygizo har utviklet en sensor som måler ulikeegenskaper ved snø, som høyde, lagdeling og tetthet. Dermed kan ekvivalent vanninnhold, masse og tyngde beregnes.

Det siste, hvor mye snøen veier, er vital informasjon for hus- og hytteeiere. Det er grenser for mye et tak tåler. For høy snølast eller skjev last kan føre til setningsskader. I verste fall kan taket kollapse.

Den trådløse sensoren kan utplasseres på strategiske steder, hvorpå du kan få mobilvarsel dersom snølasten blir faretruende høy. Alternativt kan du følge med på målingene i sanntid, og selv vurdere om du skal kaste deg i bilen og få måkt taket på hytta – eller om du trygt kan lene deg tilbake i stresslessen en stund til.

– Med web-kamera på hytta kan du se hvor høy snøen er, men det sier ikke så mye om hvor tung den er, sier Trond Spande, partner i Zygizo.

Mens en kubikkmeter nysnø kan veie ned mot 50 kilo, kan samme mengde våt snø veie det tidobbelte, bemerker han.

– Det er mange faktorer som avgjør, alt fra temperatur til hvor lenge snøen har ligget, sier Spande.
– Men det mest avgjørende er vanninnholdet, understreker han.

Varsler også skredfare

På Zygizos nettsider står det lite eller ingenting om hyttetak. Der er detmer kritiske bruksområder som er fremhevet: «Teknologien vår girnøyaktige data om snø- og vanninnhold og smelteforhold, og gjør det mulig å redusere risikoen for flom og skred.»

I første omgang ved hjelp av bedre informasjon om snømassenes oppbygging, forklarer selskapet. I neste omgang har de ambisjoner om å bruke kunstig intelligens til å forutse skredfare før skred går, opplyser detil TU.

Beregning av vannmengder i snø på fjellet bør også være av interesse for kraftselskapene, mener Zygizo.

– Dingsen vår kan gi kraftprodusenter bedre kontroll over varelageret sitti fjellet gjennom vinteren, sier Spande.

Fikk idéen mens han måkte

Det var imidlertid på en snørik dag på et hyttetak at ideen til sensoren bleunnfanget.

– Det var ikke bare pene gloser som kom ut av munnen min den dagen. Det er det sjelden når jeg må opp på taket for å måke, erkjenner Trond Spande.

– Jeg vil i hvert fall ikke måke mer enn jeg må, tilføyer han.

Hvor mye snølast et tak tåler, varierer. Ifølge Sintef går det et skille mellom hytter oppført før og etter 1979. For hytter fra før 1979 kan du ikke vente at taket tåler mer enn 150 kilo per kvadratmeter. Nyere hytter kan tåle opp mot 350 kg/m.

Trond Spande har en gammel hytte.

– Denne dagen vi snakker om, ringte jeg en kollega og slo fast at det neste vi skal lage, er en dings som måler snøvekt, forteller Spande.

Umiddelbar støtte

Å utvikle sensoren viste seg vanskeligere enn de hadde forestilt seg.

– En bekjent av meg ved Meteorologisk institutt bare lo da jeg fortalte om prosjektet. Samtidig forsikret han at de ville være veldig interessert hvis vi klarte det, erindrer Spande.

Da viste det seg lettere å få støtte til prosjektet. Zygizo ble blant annet tatt opp i Telias startup-program nærmest ut fra «gode intensjoner» i 2022.

– Vi var ett av sju selskaper som ble valgt ut av cirka hundre, sier Spande.

I dag er de sju ansatte, derav fire med doktorgrad i geofysikk eller hydrologi. Sammen har de funnet en metode for å beregne vanninnholdet i snø, såkalt snow water equivalent.

Tidligere har finske Ruuki utviklet en egen snøsensor, men den er basertpå spenninger i stålplater og forutsetter bruk av deres taktekkingsmaterialer.

Næringskunder først

Til tross for det opprinnelige behovet – å få kontroll på snølasten påhyttetaket, har ikke hytteeiere førsteprioritet hos Zygizo. Det kreves enhelt annen organisasjon å følge opp en så stor forbrukergruppe. Derfor satser de heller på industri og næringsliv. Færre, men større prosjekter.

– Hva skal til for at dere kommer hytteeiere til unnsetning?

– Det måtte være om det kom en aktør som ville ta det for oss, for eksempel et forsikringsselskap, svarer Spande.

Strategien i første omgang er å selge sensoren og en oppfølgingstjeneste i kombinasjon til store offentlige og private aktører.

– Jo mer vi jobber med dette, desto flere bruksområder oppdager vi. De store snømengdene på Sørlandet synliggjorde for eksempel et stort behov for å kunne planlegge forebyggende tiltak når det kommer så mye snø. Det handler til syvende og sist om innbyggernes sikkerhet og rettigheter, sier Spande.

Samarbeid med kommune

Han forteller at de har et testprosjekt med Åseral kommune, hvor det erom lag 1500 fritidsboliger.

– Kunnskap om snøen skal gjøre at de kan bruke ressursene til snørydding mer rasjonelt. Brøytebilder er dyre i drift. Det er også en miljøkostnad ved å ha flere brøytebiler på veien enn nødvendig, sier Spande, som vi snakker med på telefon fra Stavanger.

På spørsmål om hva sensoren deres heter, blir han svar skyldig. «Magnar, er vi blitt enige om noe navn på dingsen ennå?» hører vi at han roper inn i kontorlokalet i sentrum av oljebyen. Men partner Magnar Aske kan bare bekrefte at nyskapningen deres ikke har fått navn ennå.

– Vi er i en fase hvor vi skal lage en industriell prototyp. Deretter skal vi utpå markedet. Da blir det viktigere å ha et navn, sier Spande.

I staben har han også to programmere, som blant annet jobber med ulike presentasjonsløsninger for de som skal overvåke sensordataene. De må lage grensesnitt for vidt forskjellige brukere.

– En hydrolog i Statkraft ønsker nok en litt annen kompleksitet enn fru Gundersen med hytte på Hovden, tror Spande.